Tilfeldigvis til topps!

.

Tilfeldigvis til topps!

Skader og usikkerhet rundt mange av våre jenter gjorde at vi aldri meldte oss på årets Møre Cup i Sunnmørshallen. Vi hadde egentlig store nok utfordringer med å stille lag til den første NM-kvalifiseringskampen borte mot Stranda på torsdag kveld. Der måtte vi ha med to 2000 jenter også. Men det gikk jo bra – Stranda ble slått 3-1 og vi tok et bitte lite steg videre på NM-drømmen.

På vei hjem blir vi oppringt av Herd med spørsmål om vi kan stille et lag i Møre Cup, eller Nattcup som de har omdøpt turneringen for de eldste klassene. Skodje hadde trukket laget sitt torsdag ettermiddag og arrangøren manglet et lag. Jentene ble spurt på ferga og litt før halv ti torsdag kveld hadde vi nok jenter til å si ja.

Ni jenter stilte på kort varsel og dermed hadde vi tre innbyttere i den litt uvanlige spillformen 6er fotball (fem utespillere + keeper). Ti over sju fredag kveld var Aksla motstander i første kamp, og selv om Aksla rystet oss litt med en tidlig scoring, så var det vel aldri tvil om hvem som spilte best fotball. Noen kjappe raid, spesielt av Kari på høgrekanten, og flotte kombinasjoner senere ledet vi 5-1 før Aksla også fikk æren av å score det siste målet i kampen.

Deretter ventet Sykkylven IL, som for 99 jentene har vært som et lite mareritt de siste årene. Og som ventet ble det en jevn kamp nå også. Sykkylven har en meget god keeper (er på kretslaget) og har i tillegg bra skuddkraft. Mens vi har det beste spillet. Men likevel var det ok med 0-0 i den kampen.

Siste gruppespillskampen var mot Herd sitt andrelag. Arrangøren hadde hele tre lag med i cupen, der de hadde et toppet førstelag, de nest beste på andrelaget og resten på tredjelaget. Våre jenter hadde små problemer med å slå ut Herd 2. Hele 4-1 ble det til slutt.

I semifinalen møtte vi Volda – som heller ikke kunne by på særlig motstand, selv om flere av våre jenter nå begynte å bli alvorlig slitne. Magetrøbbel for Malin gjorde at vi bare hadde to innbyttere de siste kampene. Men dette var mer enn nok for å sikre finaleplass – 4-0 endte semifinalen.

Den andre semifinalen ble langt mer jevn – der møttes Sykkylven og Herd sitt førstelag. Men de unge sykkylvsjentene var ikke snauere enn at de tidlig tok ledelsen 2-0 og jobbet deretter knallhardt for å forsvare denne ledelsen. Herd klarte å redusere bare en gang og dermed var arrangørklubben ute og det var klart for et nytt møte mellom Blindheim og Sykkylven.

Vi endret litt taktikk til denne kampen, basert på at Sykkylven ofte ønsker å slå langt. Derfor la vi oss lavt, spilte med to i forsvar og tre på midten – og uten noen helt på topp. Dette ga oss store rom til å komme på overganger, samtidig som vi hadde full kontroll på både langskuddene og de spede forsøkene fra Sykkylven på å spille seg gjennom.

I løpet av kort tid produserte vi et par kjempestore sjanser, men en strålende god Sykkylvskeeper sto i veien hele tiden. Først når Kari fant ut at det var bedre å plassere skuddet enn å skyte hardest mulig, så fikk vi fortjent uttelling. Vi fortsatte å produsere sjanser også etter dette, men det var Sykkylven som scoret. Vi ble litt for offensive og plutselig var de to mot en gjennom og scoret. Flere mål ble det ikke i løpet av de 18 minuttene finalen varte – og dermed var det klart for straffesparkkonkurranse.

Vi bestemte oss for at vi står sammen om dette som lag – selv om det bare var tre jenter som skulle ta straffer i utgangspunktet. Stine, Kari og Eva meldte seg frivillig.

Men også i straffesparkkonkurransen fulgte lagene hverandre hele veien. Etter de tre første sto det 2-2 og dermed måtte det fram en og en fra hvert lag. Sykkylven hadde valgt å skyte først, dermed visste våre jenter hva de måtte gjøre hele tiden. Scoret Sykkylven, måtte vi score, og bommet de så kunne vi vinne dersom vi scoret.

Det så imidlertid ut som om noen hadde bestemt at dette ikke skulle avgjøres før alle spillerne hadde bidratt. Spesielt da et straffeskudd fra Sykkylven som traff tverrligger og spratt 7-8 meter rett opp for deretter dale ned, treffe bakken tre centimeter utenfor mållinjen, men takket være mye skru i ballen så spretter den inn i mål. Grete hadde for lengst løpt ut av målet og jublet for at det ikke ble scoring – ballen slo jo i tverrliggeren og spratt over. Men mål ble det, og presset var igjen på vår skytter. Julie bommet imidlertid ikke og vi var like langt igjen. Når både Sykkylven og vår egen Maria scoret som de siste av utespillerne var det tid for at keeperne selv skulle avgjøre dette.

Sykkylven har som nevnt en meget god keeper, men vår egen Grete er heller ikke så verst. Hun redde i alle fall straffen fra Sykkylvskeeperen, og er heller ikke snauere enn at hun scorer i den påfølgende og avgjørende straffen. Dermed vinner vi 6-5 i straffesparkkonkurransen, i en cup vi egentlig ikke skulle være med på.

Jentene hadde så vidt krefter til å juble da pokalen ble løftet over hodet kl. 02.00 natt til lørdag…

Alle hadde spilt i finalen (minus Malin som var litt syk) og alle hadde tatt straffer i straffesparkkonkurransen – bedre laginnsats er det vel vanskelig å få!!!

PS: Ros også til Lisa som stilte opp som «hjelpelagleder» hele kvelden og natta…

Skrevet av

Bjørn Oskar Haukeberg