Rune Haugland og de gode minnene

Med fjorårets avslutning kom også den triste meldingen om Runes bortgang. I et intervju i 2013 med lokalavisen for hjemstedet Dale i Sunnfjord hadde journalisten spurt Rune om hvor mye tid de hadde til rådighet og da var svaret «Eg håpar i alle fall 10 år». I dette tvetydige svaret lå det både humor og dypt alvor. Parkinson sykdommen skulle gi Rune nesten ti år å leve, men dette minneordet skal ikke være ord om forfall, heller ikke om den unge idrettsgutten som var toppskårer på lokallaget og hentet til fylkets stolthet Sogndal som midtstopper eller den særdeles suksessfulle gründeren i it- og eiendomsbransjen, men pappa og treneren til Andrea, jenta som etter hvert spilte på verdens beste Blindheimlag. For det var der vi møttes, begge som godt voksne småbarnsforeldre til jenter som var født i 1994. Og begge var garantert motivert til treneroppgaver i barneidretten for å døyve dårlig samvittighet etter å ha brukt fryktelig mye tid på våre respektive jobber. Rune hadde allerede tyvstartet som trener for sønnen Daniel og oppnådd stor suksess med dette Blindheimslaget.Men lite visste vi i 2006 at vi hadde fått å forvalte en samling jenter med sterk vilje til egenutvikling selv om vi fikk høre at småjentene Lea og Celine noen år før hadde krevd av Blindheim IL at det ble opprettet et fotballtilbud for dem.

Etter at jentene som 13 åringer fikk lov til å spille om poeng var all tvil om at på Blindheim, det var stedet der jenter ikke sparket, men spilte fotball. Ferdighetsnivået var selvsagt litt forskjellig, men alle fikk anledning til å spille på 1.div laget og alle var innom 2.div laget. Dette endte med tre strake kretsmesterskap uten å ha avgitt et eneste poeng. Og da muligheten for å spille på Ålesund sitt bylag oppstod var det på det meste 11 spillere fra Blindheimlaget.Rune var arkitekten bak et forsvar som knapt slapp inn mål og i kampens hete kunne sense farer lenge før vi andre luktet røyk. Da gjallet beskjeder som «ikkje rrrus, ikkje rrrus» og «rrrygg, rrrygg» med en høyst effektiv skarre R over fotballbanene.

På den tiden ble også Karl Erik, pappa til Emilie med i trenertroikaen. I 2007 ble han med til Oslo og Norway Cup etter at Rune med sedvanlig effektivitet og i siste liten fikk påmeldt de 13 år gamle jentene i 14 års klassen. Vi som var hjemme mottok melding om seier på seier, at for medtrener Karl Erik ble nesten spenningen for høy og at først i A-sluttspillets finale kom tapet. Standarden var satt.

To år sener kom den første vinnerpokalen til et lag fra Blindheim på Ekebergsletta og bildet viser stolte og glade spillere og trenere. Dette har senere blitt gjentatt av nye strålende lag fra Blindheim og alle som driver med jentefotball vet nå at fra Blindheim kommer det alltid gode jentelag.

Runes uredde holdning til krevende utfordringer sørget for at jentene jevnlig fikk bryne seg mot tøff motstand og laget ble, som det vi kjenner til, det eneste laget som har spilt i en gutteserie på Sunnmøre.

I denne tiden tok Rune også initiativ til å hente fotballvenner fra Sogndal til Blindheim for å drive keeperskole. Dette tilbudet har i ettertid i en årrekke tiltrukket seg unge håpefulle keeperspirer og det var under den første slike samlingen at lagets spiss Josefine av trenede keeperøyne ble oppdaget. Med flere landskamper for U23 og J19, samt en rekke kamper for lag i Toppserien og 1.div er hun den på 94 laget som har drevet idretten lengst.

Med idrettslig suksess kommer også oppmerksomhet. Da jentene kun var 15 år banket Fortuna hardt på Blindheimsdøren og Rune og Karl Erik ledet an en prosess der ikke færre enn 6 jenter gikk fra breddeklubben Blindheim til klubben som på den tiden hadde lag i kvinnenes første og andre divisjon.

Da Blindheimseventyret var over inviterte Rune jentene med på en treningsleir og avslutning for laget i Tyrkia.

Å ha ambisjoner og levere kvalitet var alltid Runes grunnholdning, kombinert med vinnervilje og personlige egenskaper og forutsetninger for å oppnå suksess. Personligheten var mild, full av humor og manglende selvhøytidelighet. Om du var ei ung jente på 14 år, forelder eller med i trenerteamet var det alltid trygt og godt å være i Runes sfære.

Vi gir rødt kort til Parkinson, men lyser fred over Runes gode minne.

Skrevet av

Kjell-Inge Gjesdal